Strategisk ormebehandling
Dette er en metode som går ut på å teste om hesten har innvollsorm og derfor trenger ormebehandling. Vise versa, dersom hesten ikke har innvollsorm trenger den ikke ormebehandling.
Til nå har det vært allment praktisert å gi hester ormekurer flere ganger i året. Ormekur blir rutinemessig fortsatt gitt av de fleste. Da er en sikker på at hesten ikke har en ormebyrde som vil være til fare for hestens helse, men det kan også medføre ulemper. Det har tidligere ikke vært tester som nøyaktig måler hvor mye bendelorm hesten har totalt sett. Det er nå mulig via testing på Diagnosteq laboratoriet ved University of Liverpool i England. Rundormbyrde kan testes på en avføringsprøve.
I visse sitasjoner er det eneste sikre å gi regelmessig ormekurbehandling. Men for mange hesteeiere vil det være flere fordeler ved et tilpasset ormekur program.
Litt om testene
ELISA-test: Dersom hesten har bendelorm vil kroppen lage antistoffer mot bendelormen og dette kan måles i en blodprøve fra hesten på en ELISA test.
FEC (fecal egg count) eller fecal egg telling, gir et tall på hvor mange rundormegg hesten har per gram avføring.
Sammen danner disse to et bilde av hvor mye og hva slags innvollsorm hesten har.
Vil du spare penger på å gi mindre ormekurer?
Vil du benytte deg av mindre medisiner?
Bekymrer resistens utvikling deg? Les videre…
80% av innvollsormen sitter i ca. 20-30% av dyrene, dvs. 70-80% av hestene har lite eller ikke innvollsorm og vil unødig få ormekur flere ganger i året. Hester kan ha et lavt nivå av innvollsorm uten at det skaper problemer for hesten, men det er når de kommer over et visst nivå at det er en risiko for sykdom relatert til innvollsorm for eksempel kolikk, vekttap eller dårlig allmentilstand.
Reduser utgiftene på ormekurer
Det anbefales blodprøve 1-2 ganger det første året for å kartlegge bendelormbyrde. Avførings prøve bør analyseres 3-4 ganger det første året for å kartlegge rundormbyrde. Deretter vil videre testing og oppfølging være individuelt for hver hest. Vanligvis vil det anbefales å utføre bendelormtesten (blodprøve) hver 1-2 år og avføringsprøver bør analyseres hver 6-9 måned. Kostnadsmessig vil kartleggingen av innvollsorm være høyere enn å gi ormekur, men en vil kunne spare penger på sikt ved mindre bruk av ormekurer spesielt hvis hesten er en null bærer.
Reduser utvikling av resistens til ormekur preparat
Resistens betyr at stoffet ikke lenger har effekt på innvollsormen. Resistens utvikling er et stadig problem. Ved å teste hestene kan en bidra til å begrense denne utviklingen. Ved å bruke mindre ormekurer vil utviklingen av resistens til disse preparatene gå langsommere.
Reduser bruk av midler som kan skade miljøet
Noen ormekurer inneholder stoffer som vil drepe mange insekter og hvirvelløse dyr på bakken fordi restene av stoffene kommer ut med hestens avføring.
For å kontrollere innvollsorm på hesten er det 3 tiltak som er optimalt:
- Fjern avføring fra beiter.
- Identifiser bærere av innvollsorm.
- Bruk ormekur på de hestene som trenger det